Maaanaaa-li

Henger med alle israelerne i Manali. Manali består utelukkende av turister, virker det som. Veldig sjarmerende plass, dog. Det jeg har sett av lokalt liv så langt består av en Yak (diger) og det som tilsynelatende er vandrende busker. Det er hit sirkuset flytter når sesongen er over i Goa. Det er noe å tenke på. Bussturen hit fra Shimla var lang. Lang på grunn av magetrøbbel og lang fordi setet mitt ikke hang sammen den første timen – fikk stoppet for å sveise det (!). Søndag drar vi til Leh. Nå sitter jeg i resepsjonen til et hotell og venter på at internetten skal (forhåpentligvis) komme tilbake. Har mine tvil.. Er over 2000 meter over havet igjen, ting fungerer ikke bestandig. Lurer på hvordan det er i Leh (3650 moh)? Er i dag 14 dager til jeg står på Værnes. Gleder meg til å se igjen alle sammen!!

I Phom Penh

Saa var jungel-eventyret over for denne gang. Den siste natten ble minneverdig nok. Det var gecko-fest paa rommet mitt hele natten, ikke noe jeg var helt storfornoeyd med. Geckoer er snille smaakryp de, altsaa, og jeg ble veldig vant til aa ha dem rundt meg i India, der det sikkert finnes like mange geckoer som innbyggere, men denne natten dro geckoene det for langt. Foerst satt de bare ved luka over vinduet og spiste mygg, helt greit. Saa begynte de aa krype rundt i taket. Det var da hjertet begynte aa slaa litt fortere enn vanlig. Men de saa ut til aa holde seg unna senga mi, der jeg satt med lommelykten i den ene haanden og boka mi beredd i den andre. Jeg bestemte meg for aa forsoekte aa sovne foer stroemmen gikk og skulle bare sjekke rundt i myggnettingen en siste gang for aa forsikre meg om at jeg var alene, da jeg oppdaget den. Det maa ha vaert en pappa-gecko for den var mye stoerre enn de andre. Og den satt oppe paa myggnettingen. Bare halen roerte paa seg. Hjelp, tenkte jeg. Aldri i livet om jeg sovner med den der over hodet mitt. Jeg forsoekte aa legge en slagplan og kom frem til at den maatte bort. Men hvordan? Med makt, var det jeg tilslutt kom frem til. Jeg reiste meg opp, tok et godt tak i boka mi, lukket oeyene og slo. I det sekundet jeg slo angret jeg allerede, ikke for aa ha brukt fysisk makt, men for at jeg hadde lukket oeynene. Naa kunne den jo vaere overalt. Jeg stod der med lukkede oeyne en liten stund foer jeg tilslutt tok mot til meg og aapnet dem igjen. Den var fortsatt der. Jeg slo igjen, og igjen. Rikket seg ikke. De smaa kloerna klamret seg fast i nettingen og jeg gav opp. I lotus-stilling satt jeg meg ned igjen, med morderblikket mitt godt festet paa det lille udyret som hindret meg fra aa sovne.. Ingen soevn i natt, tenkte jeg oppgitt. Tilslutt maa den ha tatt hintet, for den begynte aa bevege paa seg. Den gikk naermere og naermere kanten, foer den tok sats og hoppet til vinduskarmen. Jeg pustet lettet ut. Neste morgen forlot jeg gjestehuset, og satt meg paa en baat tilbake til fastlandet.
Paa grensa over til Kambodsja ble jeg tilbudt en ektemann fra Laos. Han smilte saa soett i det han stemplet passet mitt, men jeg takket pent nei for det. At de andre jentene foran meg i koeen hadde faatt akkurat samme tilbud gav meg ikke akkurat foelelsen av aa vaere spesiell nok. Det kunne jo blitt et eventyr.. Men turen ned til hovedstaden skulle vise seg aa bli eventyr nok. VIP-bussen hadde i mellomtiden forvandlet seg til en minivan og antall passasjer i bilen hadde oekt. Brutte loefter overrasker meg ikke lenger. Eller feilinformasjon som det kalles her. Ikke etter saa mange uker paa reise. Seks timers kjoering betyr som regel 8-12, VIP-buss kan vaere altfra esel til motorsykkel og highway er ganske enkelt en vei. Sjeldent dekket av asfalt. Men det er helt greit. Jeg ankom Phnom Penh sent i gaar kveld, og da satt Mari og Karoline allerede og ventet paa meg i "stua". I gaar kjoerte jeg forresten moped-tuktuk for foerste gangen. Jeg maa innroemme jeg saa mest dumt paa sjaafoeren da han stoppet og spurte om han kunne kjoere meg "hjem" igaar kveld. Der stod jeg med en latterlig stor ryggsekk paa ryggen, en hakket mindre stor sekk paa magen, en veske rundt halsen og en bok, samt solbriller i haanden. Skulle han faa meg meg og alt jeg eide til et gjestehus? Og jada. Jeg hoppet paa, litt nervoes, og minutter senere stoppet han utenfor guesthouse nr. 11, Happy Guesthouse. Og det var det virkelig. Dekorert med juletrelys, palmer, og hengekoeyer oste stedet av god stemning. At hele gjesehuset er bygget ut i innsjoeen gjoer heller ikke stedet mindre eksotisk. Rommet vaart skal jeg ikke skryte for mye av, men det har vifte, ingen smaakryp og to senger vi deler paa. Det oppfyller nok av mine krav. Og dusj og toalett paa gangen. Vi har egentlig et toalett paa rommet ogsaa, men det har verken tak eller doer saa det bruker vi ikke saa mye.. Hehe. Jeg maa le litt for meg selv naar jeg tenker paa hula vaar.
Naa sitter jeg paa en altfor fancy kafe og drikker en altfor dyr mocca, men de har gratis internett, saa jeg antar det gaar opp i opp tilslutt. De andre bestemte seg for aa ta den obligatoriske museumsrunden i dag, mens jeg sparer den til Oeystein kommer. (Bare en dag til!:D) Byen er forresten veldig sjarmerende. Fikk se en del av den paa turen fra gjestehuset like utenfor sentrumskjernen og inn til elvesiden, som regnes som midt i byen. Med alle markedene og bodene kan den minne en del om India, mens arkitekturen tydelig baerer preg av franske influenser. Menneskene jeg har moett til naa har alle vaert veldig trivelige og hjelpsomme. Paa hvert gatehjoerne staar det minst ti tuktuk-sjaafoerer villige aa ta deg hvorhen du vil. Min sjaafoer tok meg likesaa godt med seg en snartur hjem til familien sin for at jeg skulle faa hilse paa dem. En koselig kar. Senere i dag skal vi Russian Market, som foelge LP-boka er noe man boer faa med seg mens man er her. Selv om sekken min er fullpakket nok fra foer av. Jeg skal gjoere mitt beste for aa dra derfra med saa lite tull som mulig. Enn saa lenge, ha det saa bra!

I Laos

Og med ett var Mari og Karoline reist til Kambodjsa, mens jeg er igjen paa Dondet, en av de saakalte 4000 oeyene helt soer i Laos, alene. Laos er forresten helt fantastisk. Iallfall saa fort vi kom oss over grensa og til Luang Prebang. Paa grensa ble vi lurt maksimalt, og endte opp med aa kaste fra oss planen om en todagers baattur og heller betale dyre dommer for en VIP-buss paa helt nyasfalterte veier. Den motorveien saa vi aldri noe til. Bare uforglemmelig natur og vakre fjellsider og de koseligste landsbyene hittil. Og verdens stoerste humpler i historien, med mer grus enn asfalt, saa det kan igrunn ikke engang kalles en motorvei. Reisen som skulle ta rundt seks timer tok tolv. Den turen tar jeg bare en gang.. Vel fremme i den UNESCO-bevarte byen noet vi dagene med fossefall, bjoernebesoek, nattmarked og mango-shaker med kokosmelk i. Det er herved den nye favoritten i leskedrikk. Og saa fant vi oss en nye gruppe mennekser aa henge med. Denne gangen bare to fra England og resten fra USA, Canada og Nederland. Det viste seg aa bli vaare neste turkamerater og vi bestemte oss alle sammen for aa dra sammen soerover for aa leke med baderinger i en by bare kjent for dette, Vang Vieng. Dagene i Vang Vieng var merkelige, men veldig artige. Det er en bitteliten by med et par gater, full av restauranter som alle viser enten Family Guy eller Friends paa dagene, og en hel haug med reiseselskaper klare for aa guide deg videre. Den saakalte tubingen bestod av en passe stor elv full av barer paa begge sider av elvebredden. Greia var ikke vanskeligere enn at du ble kjoert med tuk-tuk til foerste utested, var der til du gikk lei, satt deg i baderingen din og seilte nedover elven til neste bar. De forskjellige barene konkurrerte alle om aa vaere mer populaer enn de andre og tilboed alt fra gjoermebad til husker du kunne slenge deg ut i vannet med. Jeg kan ikke si annet at det er et veldig rart opplegg, men som vi koste oss! Spesielt i gjoerma:D Men vi kunne ikke leve i denne fanstasiverden for alltid og for et par dager siden bestemte vi oss for aa dra soeroer mot grensa til Kambodsja. Turen tok et doegn og innebar min foerste erfaring med en sleeping-bus. Og jeg klager naar jeg maa holde meg innenfor rammene paa en 90 cm-seng. Jeg tar det tilbake og lover aa aldri klage igjen. Madrassen om bord paa denne bussen kan umulig ha vaert bredere enn 60 cm.. Jeg var naere paa aa falle ut saann ca hele natten igjennom, men jeg syntes mer synd paa den stakkars godt voksne mannen ved siden av meg som saa ut til aa slite enda mer.
Dondet er jeg altsaa paa naa. En kjempeliten oey bare en halv time eller noe fra grensa til Kambodsja. Mari og Karoline dro i forveien til Kambodsja i gaar tidlig, saa dette er offisielt andre dag alene paa eventyr. Og det gaar helt greit. Natten er et mareritt i og med at stroemmen gaar kl 22, og hyttene vi sover i har luker i baade tak og vegger saa alskens herligheter av smaadyr kan komme og gaa som de selv oensker. I natt vaaknet jeg opp med en kakerlakk i munnen, og den var stooor! Og hanen utenfor begynte aa ule allerede halv fem i dag tidlig. Det var like foer jeg gikk imot alle prinsipper og knakk nakken paa det lille kreket, men jeg telte til ti flere ganger og sovnet tilslutt. Dagene kan jeg ikke klage paa. Maten her er like god som i resten av Laos og jeg koser meg meg aa proeve ut den ene restauranten etter den andre. Oeya er dessuten helt flat, saa perfekt for halvlange sykkelturer. Det er det jeg har gjort i dag. Rundt og rundt. Det var kjempekoselig. Og etter det ble jeg kjent med en jente fra Nederland som jeg tilbrakte ettermiddagen med. Hun reiser ogsaa alene, saa vi noet hverandres selskap i et par timer med aa utveksle reiseopplevelser fra maanedene hjemmafra. Planen naa er aa bli her til 3 juni foer ogsaa jeg forlater Laos for Kambodsja. Dit reiser jeg med en buss som kommer frem allerede samme kveld. Saa har jeg torsdagen alene i hovedstaden Phnom Phen foer Oeystein endelig kommer:D Og saa tilbringer vi de to siste ukene sammen med aa reise rundt i Kambodsja. Det kommer til aa bli saa bra og jeg overdriver ikke litt engang naar jeg sier jeg aldri har gledet meg saa mye noen gang. Tror jeg velger aa runde av her. Jeg har to timer igjen med lys i hytta, og de skal jeg utnytte saa godt jeg kan. Kanskje lade opp kameraet for eksempel. I gaar var det mobilens tur. Maa prioritere litt naa med bare fire timers stroem daglig og bare en stikkontakt..

Fjellvandring i Chiang Mai

Da var vi kommet tilbake til byen igjen, etter tre dager i den fantastisk frodige thailandske jungelen. VAKKERT! Etter enda en mindre behagelig bussreise fra Bangkok mandag kveld, ankom vi Thailands trekking-Mekka tidlig tirsdag morgen. Vi hadde faatt null timers soevn paa oeyet, men var altfor rastloese til aa bli igjen i Chiang Mai for aa sove ut. Vi pakket om sekkene vaare og satte oss i en pick-up truck som skulle ta oss til nasjonalparken Pai et par timer utenfor byen. Det var groenn jungel overalt, og elefanter langs veien. Skikkelig tropisk og en saa trengende forandring etter en uke i storbyen. Bilen delte vi med fem fra England og to fra Ungarn, og den mest bisarre guiden noensinne. Foer vi hadde kommet oss ut i stia hadde han hatt Whisky o'clock i et par timer allerede. Og dette var foer klokka hadde rukket aa bli tre.. Og saann fortsatte det. Men vi kom fra til kveldens camp etter ca 1,5 times gaaing allikevel, utrolig nok. Paa kvelden fortsatte guiden sine abligoeyer, og tok ansvaret for underholdningen meget serioest. Litt hjelp fikk han ogsaa av de lokale barna som underholdt med tradisjonell dans og sang. Dagen etter var vi tidlig paa'n med frokost og morgenstell, foer vi begav oss ut i den dype jungelen igjen. Frokosten bestod av toast og syltetoey. Skikkelig naeringskost! Og morgenstellet av.. Hm. Jeg tok av meg halvparten av klaerna jeg hadde sovet med og satte haaret opp i en hestehale.
Etter heftig klatring opp og ned bratte skraaninger i elendig skotoey kom vi frem til dagens lunsj-camp, og ogsaa et kjempefint vannfall vi kunne bade i. Det trengte vi! Etter et par nye timer i jungelen, denne gangen med foettene godt innplastret for aa unngaa ytterligere gnagesaar, kom vi frem til elefantene. Vi skulle nemlig ri paa elefant-tuktuk. Mari, Karoline og jeg fikk dele paa pappa-elefanten, mens de andre fikk ri paa mammaen og bestefar. Baby-elefanten fikk ogsaa vaere med paa vandring, men den var saa vimsete og bare dultet inn i de andre saa den fikk ingen sitte paa. Det var hvertfall en opplevelse. Elefanter er enorme dyr! Men veldig vennlige. Definitivt noe jeg vil gjoere igjen:D Etter dette var det et par nye timers vandring foer vi ankom kveldens B&B. Ogsaa dette en stor bambushytte, bestaaende av et rom med masse tepper. Der skulle alle sammen sove i natt. Elektrisitet, neida! Nok en gang avsluttet vi dagen med et skikkelig kongemaaltid og spilte kortspill og minglet med de nye vennene vaare. Dagene gikk lynraskt, og foer vi visste ordet av det var vi kommet til slutten. Men foer det hele var over skulle vi rafte paa bambusflaater. Det var helt fantastisk! Flaatene var kanskje en meter i bredden og et par meter i lengden og elva passe stor med akkurat nok stroem til at vi bare kunne seile nedover i et bedagelig tempo. En herlig avslutning paa en helt utrolig naturopplevelse:D
I kveld forlater vi Chiang Mai og begynner vi paa den todagers lange baattruen til Laos. Nytt land og nye eventyr. Jeg er klar!

luck now LUCKNOW

Feltseng i Lucknow. Kom med bil fra Varanasi i dag. I Varanasi skjer alt det du hittil trodde du slapp unna i India. Jeg har blitt fortalt at hodet mitt er min personlige plantasje og at jeg bør selge håpet mitt av utallige ungutter som vil prate med deg ”just to improve my english”. Jeg har vist undersiden av skoen min til to indiske gutter (første gang jeg har blitt tilstrekkelig provosert) og sett reaksjonen. Det er visst ca den fornermelsen som påstås, men de fortjente det. Men hva hjelper det å lære to indiske gutter folkeskikk? Av en mer venneligsinnet slyngel fikk vi beskjed om å ”CHILL OUT LIKE A HOLLY COW! ” Heller det. Men jeg vil gjerne slippe dietten bestående av søppel og plastikk. Det er forresten en stor utfordring å navigere smugene i Varanasi uten å skli i ei kuruke…
Båtur på Ganges innebærer alt av Hinduismens ritualer. Ikke minst massebading, men også store oppsvumlede lik av Sadhuer som har slitt seg fra steinen de ble senket med… En greker som er med på båtturen prøver å snakke bort synet ved å rope ”lerkendal! Nå kom jeg på det, hjemmebanen til Rosenborg er lerkendal!”.

India-lengsel

Ingen tvil om at vi ikke har de traveligste dagene iallfall, saa mye blogg jeg skriver naa. Det regner skikkelig. Litt som aa faa en tiliters boette i hodet. Det er ikke det beste jeg vet, saa derfor proever vi aa unngaa det saa mye vi kan. Med aa sitte halve dagen paa Starbuck's med kaffe og en bok. Og saa spise indisk paa den raaeste indiske restauranten hittil! De hadde verdens stoerste flatskjem der de viste Blooywood-filmer. Baade Karoline og jeg fikk skikkelig India-hjemlengsel og begynte aa synge og danse med. Det samme gjorde de som eide restauranten. De lo, vi lo og det var akkurat som om aa vaere tilbake i India:D Iallfall for en time. Saa var det tilbake til turistboblen. Som vi snart planlegger aa forlate for mer eventyriske eventyr. Mari maa bare komme foerst. Og 17. mai maa feires..

Gjenforent i Bangkok

Da var flybillett hjem bestilt. Foeles nesten litt rart. Men det gjorde iallfall mamma veldig glad. I dag fikk vi oss en veldig gledelig overraskelse da vi kom hjem fra safarivandringen vaar i Bangkok sentrum. Paa noekkelen vaar var det festet en liten lapp. Vi skjoente ingenting. Var det noe vi hadde glemt aa betale for? Neida. Det var en lapp fra vennene vaare. Vi saa paa hverandre som to spoersmaalstegn. Hvilke venner? Men saa skjoente vi det. Vi hadde blitt funnet av to av guttene vi ble kjent med paa Koh Phangan. Helt utrolig! Saa ikveld blir det bursdagsfeiring med "gamle" kjente. Naa skal vi ut aa kjoepe gaver:)